|
Romsonden Messenger har passert Merkur for første gang. Resultatene overasker.
NASA`s romsonde Messenger (MErcury Surface, Space ENvironment, GEochemistry, and Ranging) har gjort sin første passering av solsystemets minste planet, Merkur.
Planeten som er den som er nærmest sola, var trodd å ligne veldig
på vår egen måne. De nye funnene viser at dette ikke stemmer helt.
Merkur har blant annet store klippeformasjoner, som strekker seg mange hundre kilometer på overflaten.
Slike formasjoner finner man ikke på månen, skriver NASA på sine hjemmesider.
Ett krater som er ulikt alt annet i solsystemet er også fotografert. Forskerne har kallt krateret "edderkoppen".
Det er 33 år siden en romsonde besøkte Merkur sist gang. Da var det NASA`s Mariner 10 som tok bilder og registrerte at den lille planeten har ett magnetfelt. Her på jorden tror forskerne det er elektriske strømninger i planetens
indre som skaper magnetfeltet. På Merkur har det vært spekulert i om magnetismen finnes i planetens overflate. Messenger`s observasjonerviser uansett at dette magnetfeltet virker å være stabilt.
Da Messenger passerte den 14. januar, kunne den ikke observere såkalte magnetiske stormer, men flere observasjoner må gjøres før forskerne kan forklare magnetfeltet.
På sin ferd til Merkur registrerte de avanserte instrumentene på Messenger også et annet fenomen.
Solsystemets innerste planet sender nemlig ut stråling, som kan observeres in den ultrafiolette delen av spekteret.
Messenger forteller oss at strålingen stammer fra natrium, kalsium og hydrogen i planetens exosfære (atmosfære med svært lav tetthet).
Forskerne tror at atomer fra disse stoffene reagerer med plasmaen i planetens indre, og nærmest blir ”spyttet” ut fra planeten.
Resultatet er en ”hale” av natrium, som strekker 40.000 kilometer ut i verdensrommet fra planeten, der den følger
sin bane rundt solen.
Messenger skal gjøre ett nytt sveip forbi Merkur senere i år, og ett i 2009. Til slutt skal den styres inn i fast bane rundt planeten, slik at enda flere hemligheter kan frarøves den.
Det blir med andre ord mye spennende nytt fra denne fronten.
Kilder: NASA/forskning.no
|
